Ole Kristian Bonden (50) trekker fram de mange gode menneskemøtene når han skal beskrive prestehverdagen sin. Han har vokst opp på Hedemarken, men trodde ikke han skulle komme tilbake da han starta teologistudiet. Likevel var det Hamar bispedømme som skulle bli arbeidsstedet da han var ferdig med studiet, og et år på vestlandet.
- Den folkekirkevirkeligheten som finnes her, med nærhet mellom kirke og kultur, var det som lokket meg hjem, sier Bonden.
Istedenfor at han ble værende i vest, tok han med kona Irmelin til Innlandet. Sammen har de tre voksne barn. Her trives de godt. Bonden trekker fram at det er fint å være både prest og menneske i Innlandet. Etter alle årene som prest, har han nå stilling som prost i Sør-Østerdal prosti.
Hamar bispedømme favner to fylker, hele Innlandet, og to sokn i Viken. Bispedømmets visjon, er «Hellige rom for alminnelige liv.»
Slik beskriver Ole Kristian Bonden hvordan han møter visjonen i hverdagen:
‘Stedet jeg bor har formet meg og prestetjenesten min. Her har jeg fått arbeide i ei kulturåpen kirke, ei samfunnsengasjert kirke – og ei kirke som lever tett på livene til folk.
Jeg har døpt over 1000 elverumsinger og gravlagt nesten 800. Jeg har undervist 2 500 konfirmanter. Alle har gjort inntrykk på meg.
Ingen arbeidsdag er lik. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, fordi jeg synes det er meningsfylt. Som prest er jeg daglig i berøring med det som kanskje betyr aller mest for folk. Da er det samtidig godt å kjenne at også jeg er en del av byen jeg bor i og menneskene som lever her.’
Han er interessert i kultur og friluftsliv, og i Elverum opplever han gode muligheter for å utfolde seg i et aktivt kulturliv og turer i skog og mark.
Hverdagen som prest i Hamar bispedømme beskriver han som veldig variert. Det er dåpssamtaler og sørgesamtaler, gudstjenester og gravferder alt tett forbundet. I Elverum er det et tett samarbeid mellom kirken, barnehager og skoler. Barn og unge deltar i trosopplæring, konfirmasjonsundervisning og kor. Innbyggerne kommer gjerne for en samtale.
Han trekker fram de gode kollegene, og roser de frivillige som engasjerer seg på ulikt vis. Mange har et forhold til presten, og på veg fra det ene til det andre gjøremålet møter han ofte et nikk, smil eller det blir små samtaler. Han liker det slik, møter med mennesker, uansett hva det gjelder.
- Himmelen er høy over Innlandet, sier han med et stort smil.